et forsiktig forsøk på å definere en hastig tanke.
Noen ganger skulle jeg ønsket meg verden mer konstant. At det bildet vi er en del av for alltid ga oss mening, og at det ikke var noe som het jag etter mer.
For noe av det jeg ikke skjønner, er hvorfor dette bildet hele tiden skal males om. Hvorfor vi ikke kunne være utformet slik at vi var fornøyde etter de første penselstrøkene, hvorfor vi hele tiden skal videre. Fortsett å lese ‘Falmende gullklokke’
Å skrive et nytt blogginnlegg to uker etter at det siste var publisert, er som å legge et brev i en postkasse i Sahara – man aner ikke om det vil bli lest. Fortsett å lese ‘Tørke og ferie’
Hva får du om du plasserer en fullstedig anonym bak skjermen, og i tillegg lar den anonyme slippe til på et innlegg han/hun ikke liker?
Det lurer jeg for tiden på. Jeg lurer i det hele tatt på hvilke mekanismer som slår til i akkurat denne kombinasjonen. Uheldig er den i alle fall. Fortsett å lese ‘Anonyme på nett’
Oisann. Den nye jobben min tar knekken på blogginga. Men kanskje er det litt naturlig, ettersom jeg skriver hele dagen på jobb.
Men nå tenkte jeg det var på tide med en liten oppdatering.
Jeg fikk en hyggelig mail fra Graylady. Hun lurte på hvor jeg var og hvilken jobb jeg egentlig hadde begynt i.
Det var utrolig koselig. Så hvordan har den første uken i ny jobb vært? Fortsett å lese ‘En liten oppdatering’
At teknologien går fort, er ingen hemmelighet. Ikke er det noen hemmelighet at enkelte ikke klarer å henge helt med, heller. Her passer det fint å introdusere min tante som et kjerneeksempel, som nå vil lære seg mer om blogging. Fortsett å lese ‘Det er alltid noen som kan mindre enn deg…’
Å lukte honning kan i enkelte sammenhenger gi friske assosiasjoner. Men kombinasjonen melk og honning, vonde muskler, enorme mandler og en lett skinnende panne, bekrefter det motsatte.
Murphys lov har slått til igjen. Det var vel slik det måtte gå, dagen før dagen i en jobb jeg nå har hatt nedtelling til i førti dager.
Nå risikerer jeg å entre den nye arbeidsplassen med feber og begynnende streptokokker. På denne viktige dagen som heter førsteinntrykk. Dagen der en helst bør strutte av energi, og på en dag der man skal veksle håndtrykk med begge hender, samtidig som man skal pugge navnegloser og smile ofte.
Derfor har jeg nå, i et siste panisk forsøk på å slå knockout på Murphy, funnet frem en gammel eske med Apocillin. Har tatt både morgen og ettermiddagskapslene og kjenner meg hakket bedre allerede.
Det eneste som bekymrer meg litt, er at tablettene gikk ut i fjorsommer en gang – men så var det dette med Placebo sin lov.
Noen som vet om en hurtiglindrende kur?
Det er så mange avslutninger en må forholde seg til mens en løper gjennom måneder og år. Noen ganger får jeg en følelse av at livet er som et lite dukkespill. Jeg er tilskuer og reisende på samme tid, jeg besøker ulike teaterstykker og lærer litt og litt mer om sjangeren. Fortsett å lese ‘På teater med livet’
Knut Storberget sier til Aftenposten i dag at han ønsker seg en DNA-revolusjon.
En revolusjon der arvestoffet vårt fritt kan få krysse landegrensene, og med det hyller han inn den preventive effekten en slik ordning vil ha mot kriminalitet i samfunnet.
DNA-register. Jeg smaker på ordningen og kjenner på den nye tidsalderen. Det er ikke science fiction, det er en spill levende tidsalder der teknologisk nytenkning har blitt vårt nye varemerke. Vårt nye livssyn. Der troen på mennesket er skjøvet til side for teknologioptimismen, og der eierskapet på vår identitet er i ferd med å bli overdratt til justiskomiteen. Fortsett å lese ‘DNA-register og teknologioptimisme’
Jeg ønsker meg frisk luft.
Jeg husker den gangen da røykeloven seilet innover hele det norske utelivet, og pubeiere landet rundt gjorde opprør og fryktet for sin egen eksistens.
Det gikk ikke mange ukene, så var både befolkningen og pubeiere takknemlige for den nye paragrafen.
Vi puster inn mellom 12 og 15 kilo luft i døgnet. Problemet er at vi ikke kan velge selv hvilken luft vi vil puste inn. Regjeringen sørget i 2004 for å stumpe mange festrøykere. Et godt initiativ, helsebringende og økonomisk. Fortsett å lese ‘Kjære Regjering’
Tor i Hjørnet sitt har utfordret meg. Utfordringen lyder som følger: beskriv deg selv med 29 ord ved hjelp av adjektiv fra A til Å. Og jeg ser nå at jeg ikke har evnet å skille adjektiv fra ordklasser som verb og substantiv. Ei heller har jeg konsekvent beskrevet egenskaper, men det sies at det man gjør sier noe om hvem man er? Fortsett å lese ‘Alfabetisk selvbiografi’
Tusen takk... Lenge siden sist, men...